Potetfondant (eller verdens beste potet)

Poteten er flink den, kan brukes til så utrolig mye, og er god på å tilpasse seg dine ønsker – hva de nå enn måtte være. Jeg liker poteten, og bryr meg fint lite om at den er lavkarbomafiaens største fiende. Poteten er min venn den. Jeg liker potet.

Ok, så har du fått med deg at jeg liker potet. Er du blant dem som ikke gjør det? Eller synes du bare poteten er kjedelig? Da skal jeg forandre livet ditt akkurat nå. Eller i hvertfall din oppfatning av poteten som kjedelig individ. Og åpenbaringen heter potetfondant.

Hva er det som gjør potetfondanten så spesiell? Da jeg laget det første gang så ante jeg ikke hva som ville innta min gane. Møtet ble rendyrket kjærlighet fra første bit. Hvordan i alle dager kan en potet bli så god? Hemmeligheten ligger i fettet, kyllingkraften! Jeg beklager å måtte frarøve alle vegetarianere tidenes største potetopplevelse, unnskyld, unnskyld, unnskyld! Jeg føler med dere! Men denne kan ikke tilberedes på annen måte uten å miste smak, konsistens og karisma. Jeg har forsøkt å lage den med grønnsakskraft i stedet for kyllingkraft, siden min gode venninne og samboer er vegetarianer, men det blir ikke i nærheten av det samme. Så here goes:

Ingredienser:
Stor kokepotet
Smør, ca 150 gram
Kyllingkraft, ca 250 ml
Eventuelt hvitløk og timian

Start med å skrelle poteten (jeg skreller aldri poteter bortsett fra i dette tilfellet, for den skal suge til seg all kyllingkraften), og skjær den i «pucker» med ca 1 cm tykkelse. Legg dem i vann for å få ut litt stivelse, og tørk dem deretter på kjøkkenpapir.

Varm opp ca 150 gram smør i en panne (ja, mye smør!), ha eventuelt i et par hvitløksbåter og frisk timian, og fres poteten i 5 minutter på hver side til de blir gylne og crispy. Du nærmest frityrsteker dem i smør. Krydre med salt og pepper underveis. Ha deretter i kyllingkraften, skru ned varmen litt og la alt såkoke under lokk i 20 minutter. That’s it, du har nå laget verdens beste poteter med en utrolig smak og konsistens. Once you go pommes fondant, you’ll never go back! 🙂