Det er enkelte ting vi har med oss fra barndommen av som vi ser på som sannheter. Som for eksempel Julenissen, eventyr og at politikere snakker sant. Eller at agurk er noe vi har i salaten, på brødskiva eller som garnityr. Den skal i hvertfall ikke varmebehandles. Den skal spises kald og rå, eller syltet, og sånn er det bare. Trodde jeg. Helt til jeg i går satt meg ned og så filmen Julie & Julia (med Meryl Streep i rollen som Julia Child, love it, love it, love it!!!) for andre gang. Filmen kom i 2009, og jeg har ikke sett den siden da. At den breserte agurken den gang gikk meg hus forbi er noe jeg her og nå gremmes over. Skammelig! Hvordan kunne jeg? Jeg velger å skylde på det faktum at det er så mye mat i filmen at man må se den flere ganger for å få med seg alt. Det er jo ikke langt fra sannheten.
Tiden var nå altså inne for å varmebehandle en agurk. At denne oppskriften går under billig, enkelt, raskt, sunt* og godt er superbonus. Og ikke minst er ingrediensene noe man som oftest har tilgjengelig. (*bytt ut smør med olje for en litt sunnere – og helt vegansk – variant).
Skrell agurken og skjær den i to på langs. Fjern kjernen med en teskje. Personlig synes jeg den myke kjernen er den beste delen på agurken, så den går ikke til spille annet enn inn i min egen munn. Jafs! Kutt agurken i biter på ca 1 cm.
Smelt ca 1 ss smør i en panne og ha i agurken når pannen er varm. Sett på lokk og la de småkoke (det er mye vann i agurk) på middels varme i ca 5 minutter. Ha over salt, en ss sitron (jeg har i litt mer) og tørket mynte. La småkoke i 2 minutter til og server.
Smaken er nærmest ubeskrivelig, rett og slett fordi den ikke ligner så mye annet. Jeg synes det er fantastisk godt, og jeg får sterke assosiasjoner til gresk mat. Jeg tror denne agurken hadde passet perfekt i en gresk salat som erstatning for den kalde, eller i et grillet ostesmørbrød med fetaost, nam nam! Agurken blir myk og deilig og full av syrlighet – den fungerer som en svamp og trekker lett til seg de andre smakene. Den vil også passe kjempegodt til all type fisk og lam, og egentlig alt annet også. Det er agurk liksom, hallo. Agurken er vår venn, den går til alt. Den er matverdenens svar på den lille sorte. Alltid anvendelig, helt tidløs.
Som Julia ville sagt: bon appétit! 🙂
(855)
