Kretadøgn

Jeg tar titt og ofte en spontantur til Kreta, der min mor og hennes mann har hus og bor halve året. Jeg vet det høres litt sånn smådekadent ut, men hey, noe skal man skryte av, ikke sant? 🙂 Jeg har vært mye på Kreta, og elsker denne herlige øye med det like herlige folkeslaget. Dog ville jeg nok ikke bodd der, til det er ting alt for lite sivilisert og organsiert. Ting går enten for kjapt eller for langsomt, og etter norsk standard så fungerer egentlig ingenting som det skal. Men de er noen røvere på å nyte livet, det skal de ha. Jeg har ofte undret meg over disse gamle grekerne som bare sitter langs fortauskanten og titter glisende på alle som fyker forbi, og konkluderer med at det må være «tiden går ikke, den kommer» som regjerer. Spør en greker om alderen hans, og du kan risikere å få svaret «sånn ca 90 år», fordi man på Kreta feirer navnedager og ikke bursdager. Og med tanke på at «alle» heter det samme, så er det feiring ganske ofte … Welcome to Greece! 🙂

Jeg har tilgode å oppleve påskefeiring i Hellas, og siden dette er den største høytiden de har, så står det høyt på ønskelista!

En venninne hang seg på i siste liten denne gangen, og det ble en herlig tur med sol, strand, deilig mat og drikke, litt shopping og fryktelig mye katter. En frisørtime ble det også, med farge, klipp hodebunnsmassasje og føn, og damen så nesten skyldbetynget på meg da hun oppga den latterlig lave prisen på 42 euro (ca 340,- kroner), og sa at siden de måtte bruke en spesialteknikk på fargen (grunnet min hjemmebleking) så ble det såpass dyrt. Da jeg fortalte henne hva tilsvarende ville kostet her i Norge, holdt hun på å ramle bakover. «Da kan du jo bestille flybillett OG time her til samme prisen da» sa hun, og det sa jeg meg saktens enig i.

Under: Flymat bestående av whisky og tapas. Det funker det.

Uka vi var der denne gangen var visstnok den varmeste hittil i sommer, og selv om man definitivt ikke skal klage på varmen, så var to av dagene nærmest uutholdelige. Vi orket ikke gjøre annet enn å bare sitte ved og i bassenget eller på stranda. Det har  bare vært et latmannsliv. Jeg bodde hos moren min de første fem dagene, men de to siste tok jeg inn på hotell bare for å få litt privatliv. Jeg fikk handlet meg fire kjoler og en solhatt helt i starten av uka, og en haug med krydder, tapenader og oljer helt på slutten. Vi startet med deilig sjømat på flyplassen. At det kostet 298.- kroner for en liten salat og et glass vin er en annen sak, særlig når man kommer til Kreta og du får middag med drikke tre dager på rad for samme prisen.

Under: Flyplassmat for gourmetganer uten økonomisk sans …

I Chania måtte jeg ha kitchy og harry mat: avocado og reker! Yummy 🙂

CHANIA, KHANIA, HANIA … HÆ?

Chania (t.v.) er en vakker by, og skal du til Kreta er dette definitivt en av byene du må besøke. Men ikke la deg lure; selv om du hører flyvertinnene si Sjania over høyttalerne, så heter det altså ikke det! Ei heller uttales det Kania. Du uttaler det Hannia, med en nesten stum c helt foran. Det forteller i hvertfall grekerne meg, og jeg tror de vet det bedre enn de svenske flyvertinnene på Norwegian. Men utover det: byen er verdt å besøke 😉

RETSINA, IKKE FOR PYSER

Min favorittdrikke, som jeg er helt alene om å like blant alle andre enn grekere: Retsina! (t.h.) Denne klassiske greske vinen smaker skarpt av harpiks, og mange sier det er som å drikke granskog. Vinen blir tilsatt furukvae for å oppnå den helt særegne smaken. Om du aldri har smakt det før og ganen og hjernen er innstilt på hvitvin slik vi kjenner den, vil du trolig få smakssjokk og spytte den ut igjen. Selv om vinen er en hvitvin (eller rosé, men den har jeg ikke smakt enda), så smaker den ikke det. Skal du smake det for første gang så innstill deg på en helt annerledes og noe sær opplevelse. Jeg smakte vinen for første gang for ca 20 år siden, og da hadde jeg i grunnen ikke noe forhold til verken Hellas eller vin generelt, men fordi jeg fikk en grundig forklaring på hva som forventet meg på forhånd, ble det et gledelig møte. Nå skal det riktignok sies at jeg har en gane som elsker sære smaker og uventede smakskombinasjoner, så jeg er kanskje litt for inhabil i forhold til anbefalinger. Du får kjøpt Retsina i Norge, og denne er veldig autentisk og god, men koster ca fjørtitulletusen ganger prisen i Hellas. En halvliter Retsina i butikkene på Kreta koster ca 1,50 euro, noe som tilsvarer rundt 12,- norske kroner. En halvliter! 12,- kroner! 12,- kroner for en halvliter fullverdig vin!

MAT, MAT OG ATTER MAT

Jeg er et matvrak. Jeg elsker mat. På Kreta går det stort sett i grønnsaker og skalldyr, siden jeg synes kjøtt i 40 plussgrader blir litt heavy, men det går ned det også, bare ikke så ofte. Denne ene salaten, som de kalte «Spicy Salad» falt i smak og skal gjenskapes her hjemme. Jeg fikk ikke oppskriften, men den er noe slikt som dette:

Spicy Salad
– Revet gulrot
– Revet hvitkål
– Små biter frisk eller syltet paprika
– Frisk persille
– Soltørkede tomater
– Kapers
– Olje med chili og hvitløk
– Eddik av et eller annet slag

Salaten var frisk, syrlig, lett spicy og veldig god. Litt som Coleslaw, minus majones. Perfekt sommer- og vegetarmat, eller som tilbehør til kjøtt og fisk 🙂

Her er noen andre favoritter: Til venstre, stekt østerssopp med balsamicokrem, og til høyre, grillede grønnsaker og halloumiost med balsamico. YummY!
 

Auberginesalat med grillet og syltet paprika og fetaost. Grekerne er rågode på auberginer. Aubergine smaker ingenting når den er rå, og har heller ingen god konsistens. Når den blir varmebehandlet utvikler den en helt unik smak, helt vidunderlig!

I tillegg ble det bittelitt shopping, men ikke så mye. Her er den ene kjolen, som jeg sikkert aldri kommer til å bruke her hjemme, men som virket perfekt der nede. Det er jo gjerne sånn; man blir farget av omgivelsene man er i, og ender nærmest opp med å skifte smak og stil. Helt til man kommer tilbake til hverdagen. Da ser man at den ferskenoransje prinsessekjolen med alt for dyp utrigning er nærmest ubrukelig. Men pyttsann, fin er den jo, og dessuten kan jeg blogge om det 😉

Solnedgangen og utsikten fra takterrassen på huset til moren min i Plaka Village. Ikke noe å klage på her nei.

Til venstre: utsikten på dagtid fra samme sted. Til høyre, Mayken og jeg leker fotomodeller i solnedgangen. Bildet er tatt av onkelen min.

Stranden i Almyrida, den ligger bare noen minutters gangavstand fra huset vårt. Vi holdt som regel til helt borte ved moloen (til høyre i bildet), der var vannet blikkstille (jeg er vettskremt for bølger nemlig), og det var ikke fullt så mye folk der heller.

Og sist men ikke minst møtte vi 3648 av disse: Kretakatter <3

(677)

Comments

comments