Hva lærte jeg?

Hva endret seg etter at jeg levde på et vegansk kosthold i et år?

Det første jeg oppdaget var at det ikke var så vanskelig å kutte kjøtt som jeg trodde. Ost og andre meieriprodukter var heller ikke en stor utfordring. Det gikk overraskende lett faktisk.

Men det jeg merket var at jeg ikke ble særlig mett i starten, så jeg endte opp med å spise langt mer karbohydrater enn tidligere. Som veganer la jeg på meg! Pasta og Focaccia ble de nye favorittene, så jeg var med andre ord ikke en veldig sunn veganer. Jeg var kanskje ikke flink nok til å få i meg alle tilskudd jeg trengte heller.

Det positive var at det trigget kreativiteten! Jeg vet mange sier det er vanskelig å leve vegansk fordi det er så mange begrensninger, men jeg så bare masse muligheter. Å lage vegansk mat har vært en av mine morsomste erfaringer innen matlaging.

Rent fysisk merket jeg mange markante endringer. Rent bortsett fra at jeg la på meg, som må anses negativt, så merket jeg etter et par måneder noen veldig positive endringer. Alle betennelser i kroppen forsvant! Du vet, de vondtene du har i kroppen om morgenen og sånt. At det er litt tungt å komme i gang, det tar liksom noen minutter før du klarer å strekke ut leddene. Jeg hadde knapt tenkt over at jeg hadde det sånn, helt til det forsvant! Nå er jeg hellig overbevist om at kjøtt og (spesielt) en del meieriprodukter er grobunn for betennelser i kroppen. Jeg takker  utelukkende det veganske kostholdet for at disse smertene forsvant den gang.

I ettertid

Hvordan spiser jeg i dag?

Jeg gikk hardt ut mens jeg var veganer. Proklamerte høylytt i sosiale medier at livet var helt endret og bla bla bla. I ettertid blir jeg flau over min naive nyfrelsthet. Ikke fordi jeg gikk på en smell, men fordi det tok mer enn et par måneder å skjønne hvorvidt dette var ment for meg eller ikke. Litt sånn «Dette har jeg gjort i hele to uker, og nå skal jeg leve sånn resten av livet!». Sånn ble det åpenbart ikke. Og det er faktisk helt greit. Det er bare menneskelig.

I starten holdt jeg det skjult at jeg ikke lenger var veganer. Følte på et vis jeg hadde falt av vannvogna og hadde sviktet den veganske bevegelsen, om man kan si det sånn. Jeg hadde lagt føringer for meg selv som jeg i mitt lett selv-hjernevaskede hode trodde var hugget i stein.

Dette var hovedgrunnen til at jeg sluttet å blogge. Jeg kunne ikke stå inne for å ha en vegansk blogg når jeg selv ikke var veganer lengre. Det ble for dumt å skifte retning tilbake etter bare et år. Så det ble en lang pause, og det var egentlig godt.

I dag spiser jeg både kjøtt og fisk, men førstnevnte i langt mindre grad enn før vegantiden. Jeg har helt kuttet melk (brukte det kun i kaffe), og har blitt avhengig av havremelk i kaffen. Jeg synes vanlig melk smakert surt og ekkelt.

Jeg har veganske og vegetariske uker, og har fortsatt som mål å kutte kjøtt så mye som mulig fra kostholdet, men jeg er ikke fanatisk.

Bloggen vil derfor fortsette å ha fokus på det plantebaserte, fordi dette er noe jeg øsnker å fremme. Både av hensyn til dyr, miljø og helse.